Flukt eller fornuft?

Jeg hadde det bra på fjellet. Og nå stikker jeg igjen.

I stedet skulle jeg egentlig vært tilbake på oppfølgingsopphold ved Modum Bad. Jeg skulle egentlig lest til eksamen.

Drar jeg fordi det er det beste for meg akkurat nå? Fordi fjellet og livet der gir meg mestring og glede? Fordi rollen som turleder gir meg troen på at jeg faktisk kan bli til noe her i livet?

Jeg fikser å få folk fra A til B, og dessuten sørge for at de har det fint underveis. Jeg bærer folks sekker med glede, teiper gnagsår og slarkete ankler. Jeg motiverer og backer opp. Viser vei i ulent og bratt terreng. Smører ekstra matpakker og tryller frem kjeks og sjokolade slik at blodsukkeret holder seg på topp helt til vi alle er vel fremme. Alle slike enkle, men viktige ting. Jeg føler jeg hører til, at jeg duger. Og jeg puster med magen og nyter øyeblikkene. Jeg ser fremover og gleder meg til neste fjell, neste tur som venter. Fjellet og det å gå på tur gir meg lyst til å leve.

Samtidig er det noe som skurrer. Jeg stikker jo i fra.

I fra eksamen og opplegget på Modum.

Er det fordi jeg er feig? Skyver jeg bare alt som er vanskelig foran meg, nok en gang?

Vil egentlig ting være annerledes om et år? Hva skal i såfall til?

Jeg vet ikke.

Jeg vet bare at jeg reiser igjen i morgen. Og at jeg skulle ønske jeg slapp å dra hjem igjen.

Advertisements

4 thoughts on “Flukt eller fornuft?

  1. Fornuft! Definitivt.

    Hei kjære du. Jeg ble tipset om at du hadde startet ny blogg. Du skriver så utrolig bra, og du legger ut så nydelige bilder fra fjellet. Jeg er lei meg for at temaet ikke var så muntert og lett som det kunne ha vært om alt var på G, men jeg vil veldig gjerne følge deg videre og heie underveis.

    Fjellet funker, og så teller du en dag om gangen. Heia heia. Jeg sender deg en kjempeklem!

    Like

    • Hei, fineste Chassi!

      Nå ble jeg nyskjerrig – hvor kom tipset fra?

      Takk for gode ord. Jeg jobber, som du skjønner, fortsatt med å fri meg fra spiseforstyrrelsen og andre unødvendige onder, men det går da definitivt fremover. Og friluftslivet og særlig turleder-roller er og blir en stor motivator for meg!

      Takk for at du leser 🙂 Stor klem tilbake!

      Like

      • Jeg vet ikke hvordan Tina hadde funnet bloggen din, men det var i alle fall henne. Vi snakket om spiseforstyrrelser i går, og kom innpå mister Skårderud. Tina spør om jeg har fått med meg debatten i sommer: Selv om jeg har vært bortreist i hele sommer så hadde jeg nettopp lest lenken du la ut på facebook, så jeg kunne si Jada. Og av en eller annen grunn så sa Tina “Husker du ..?”), og jeg sa “Såklart, det var hun som oppdaterte meg på Skårderud!” Og bla bla, for å gjøre en kort historie lang, så var det omtrent slik det gikk til, for da kunne Tina si hun har startet en blogg og hun er ikke helt frisk for tiden. Jeg sa “Å nei og nei”, fant bloggen din og leste den fra begynnelse til slutt. Oi, nå ble den korte historien enda lenger.

        Jeg tipset Mari. Vet ikke om du vet hvem det er, men jeg vil så veldig at hun også skal bli frisk som en fisk.

        With love.

        Like

      • Verden er ikke så stor som man skal ha det til – i allefall ikke bloggverden 😉
        Men bare hyggelig at du og Tina leser. Nå kan jeg jo begynne å kommentere på bloggen din igjen også, siden jeg likevel er “oppdaget”!

        Håper du har en best mulig helg, fine du! Much love right back at ya’

        Like

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s