Endelig tom

Endelig er jeg tom. Både fysisk og psykisk.

Angsten, nervøsiteten, engstelsen, samvittigheten, skyldfølelsen, uroen. Alt er skylt ned i kloakken.

For en liten stund får jeg en pause. Som jeg vet kun er midlertidig. Som jeg vet kun leder til enda mer av følelsene jeg for litt siden trodde jeg kastet opp. Følelsene jeg først døyvet med mat. Mat som ble kjøpt inn med én enkelt hensikt:

Å komme i retur.

Mat som jeg aldri hadde tillatt meg dersom det ikke skulle opp igjen. Mat som jeg vet lar seg presse i feil retning uten for store problemer. Mat som koster penger jeg så mye heller skulle brukt på helt andre ting. Mat som er ensbetydene med skam. Ikke maten i seg selv, men det jeg bruker den til. Hensikten. Målet.

Så inderlig skamfullt.

Bare for å få en liten pause.

Fra meg selv.


Svimmel. Sliten. Sår i halsen.

Men endelig tom.

Advertisements

One thought on “Endelig tom

  1. Utrolig godt beskrevet på noe som er akkurat slik som du beskriver det, den ekte og vonde sannheten bak spiseforstyrrelse, kjenner meg så alt for godt igjen ❤ Sender en god klem

    Like

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s