Svar fra Gaustad

Det er mye jeg har lyst og behov for å skrive om. Men jeg kjenner det har stoppet litt opp. Kanskje fordi jeg har gitt adressen til flere. Tilbakemeldingene har bare vært gode (TAKK! <3), men det er likevel skummelt. Hva er jeg redd for? Har jeg egentlig noe å skjule? Vet ikke helt.

Jeg kjenner jo at det gjør godt å skrive. Reflektere samtidig som fingrene glir over tastaturet. Gi de kaotiske følelsene bokstaver, ord, setninger. Slik at de gir litt mer sammenheng og mening.

En liten statusoppdatering:

Jeg har fått plass ved spiseforstyrrelsespoliklinikken på Gaustad. Veldig glad og lettet over det, selvsagt. Aberet er bare at ventetiden er ca. 6 måneder. Men det kan være det går raskere. Jeg håper virkelig det. For jeg kjenner at jeg er klar for nye endringer. Det er flere ting jeg virkelig ønsker å utfordre og jobbe med, men som jeg ikke helt vet hvordan jeg skal håndtere alene. Jeg trodde faktisk ikke jeg kunne få noen nye spørsmål når det gjelder meg og mitt, men det har jeg altså fått på Gaustad. De jobber helt klart annerledes enn ved Modum, Haldenklinikken, Rasp, Capio… På godt og vondt, kanksje. Det finner jeg ut av.

Ellers prøver jeg å kjenne etter hva som gjør meg godt for tiden. Hva som gir glede og motivasjon. Hva som gir meg lyst til å leve. Klatring og gode venner har vært og er viktig for meg. Nå mer enn noen gang, og jeg ønsker virkelig å bruke de herlige folkene jeg har rundt meg mer. Være mer ute, puste dypere, høre på gode podcaster, trene styrke og forsøke å lese litt. Bygge meg opp.

Også ang. maten har jeg lyst til å utfordre meg. Tørre å skrive mer om det her. Men kjenner jeg ikke helt klarer å stole på at jeg kan klare å endre meg. Og da er det også skummelt å skrive om det. Love meg selv noe jeg ikke klarer. Dessuten er skammen rundt dette så stor.. Men nettopp derfor har jeg jo også så godt av å sette ord på det. Uten å tenke så altfor mye på hva, hvordan og hvorfor jeg deler.

Noe veldig gledelig er at det er flere ting fremover som jeg kjenner jeg klarer å glede meg mer og mer til. Ikke bare grue meg og tenke på alle mulige unnskyldninger jeg kan ha på lur for å snike meg unna. Et av mine store, viktige mål er jo å være mer sosial og outgoing (på godt norsk).

Være mer ute, mer sosial, klatre mer, leke mer, smile mer.

Leve mer ❤

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s