Mindfulness in action

Følelsen av mestring og glede.

Den fikk jeg kjenne på på søndag. Og det var så godt – så utrolig godt.

Jeg har en veldig god venninne som halte meg med ut i skogen. Lysten var definitivt ikke tilstede, men det kom seg etterhvert. Vi gikk en god tur og skravlet i vei. Satt oss også ned med litt jorbær og kaffe fra termos. Enkle, små, store gleder.

Etter tur dro vi opp til et klatrefelt i nærheten. Håpet at fjellet var tørt nok og at regnet holdt seg på avstand slik at vi fikk gått noen ruter. Og det fikk vi!

Spenning, nervøsitet, konsentrasjon, mestring, slit og glede. Klatring er virkelig mindfulness in action!

Etterhvert kjente jeg at klumpen i magen forsvant. At jeg pustet roligere, dypere. At jeg kjente meg glad og takknemlig over å være akkurat her, akkurat nå. Sammen med verdens beste støttespiller og vennninne.

Det var så godt å kjenne på disse følelsene. At de er der, og lengter etter å bli lokket frem. Som små frø, pakket inn i litt for mange lag av jord. Så jeg får grave de frem og forsøke å pleie de som best jeg kan fremover. Luke vekk ugresset steg for steg, slik at frøene får lys og luft. Først da kan de spire og gro.