Veien videre

Jeg har bestemt meg for at jeg ikke kommer til å følge fullt studieløp videre fra høsten av. Jeg makter ikke to år til som dette. Dette ble mer eller mindre tydelig for meg da jeg var hos fastlegen min på fredag. For hva er alternativet..? Holde ut to år til med studier og endelig oppnå en grad, men fortsatt ha det vanskelig på alle mulig andre måter? Nei.

Nei, nei, nei! Da vil jeg heller befinne meg six feet under..

Men det er vanskelig og skamfullt. Tanken på å se klassen bevege seg videre på veien mot å bli fysioterapeuter, mens jeg setter det hele på vent. Å igjen skulle motta penger fra NAV. Å si høyt til folk og fe at jeg nok en gang ikke fikset det “alle andre” fikser – å være i 100% studier/jobb. Det gruer jeg meg veldig til.

Jeg kjenner også på en frykt for at jeg nå ikke har noen grunn til å utsette eller bortforklare kampen jeg er nødt til å ta for å komme vidre. Jeg SKAL komme ut friskere på andre siden, og da er jeg nødt til å virkelig gi jernet. Jeg kan ikke flykte fra det vanskelige, fra utfordringene, fordi “jeg måtte fokusere på den oppgaven”. Da må jeg ta meg selv på alvor, og bruke tiden i behandling godt. Så denne frykten er nok også et positivt tegn. Et tegn på at jeg vet at dette ikke blir noen luksusreise, men tvert i mot en humpete tur med mye motgang underveis. Endring er forbanna krevende, men det er nettopp dét som må til.

change-4-1imepyc

Det er mye jeg kjenner jeg vil skrive og reflektere rundt ang. denne avgjørelsen. Jeg får ta det litt og litt. Men det blir ingen eksamen nå. Det blir i allefall én, kanskje to i august; den jeg strøk på før påske + evt. den jeg skulle hatt nå om en uke. De to fagene har mye felles pensum, så jeg tror det skal kunne gå greit å lese/øve til begge to. Så lenge jeg strukturer meg i sommer og får lest litt jevnt og trutt. Og ikke minst kommer meg litt ovenpå i forhold til hvor jeg er nå. Det blir den viktigste jobben i dagene og ukene fremover.

Advertisements

4 thoughts on “Veien videre

  1. Jeg skjønner veldig godt hva du mener med å se klassen bevege seg videre mens en selv står på stedet hvil! Jeg var i en lignende situasjon selv for fem år siden (uuææh, hvor har åra blitt av?🙈), da ville jeg ikke innse at det var helsen som sa ifra men jeg ser i ettertid at det var et lurt valg for min del.
    Som du sier så er veien fremfor oss som sliter humpete, men det vil bli mye, mye bedre i den andre enden!❤️
    Lykke til med eksamer til høsten! Husk å nyte sommeren litt innimellom lesingen da😊

    Like

    • Hei Live, og tusen takk for kommentar. Det er godt å vite at en ikke er alene om å kjenne det slik. Selv om jeg selvfølgelig skulle ønske du ikke gjorde det! Jeg tror vi er mange som kjenner på dette, at alle tilsynelatende beveger seg videre mens en selv står stille. Eller kanskje går i feil retning.

      Men som du sier, veien er kanskje humpte, men vi kommer frem vi også.

      Takk igjen for gode ord 🙂 Håper du har fine sommerdager med folk du er glad i ❤

      Like

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s