Den jævla pizza’n

I dag har jeg en lang dag foran meg. Først forelesning, så 3 timer med undersøkelse/øvelse i å undersøke cervikalcolumna (eller nakke/hals, som det gjerne også kalles). Etterpå skal jeg til psykomotorisk fysio. Den første behandlingstimen, sist bare pratet vi.
Så er det tilbake til skolen for å øve litt igjen før det er møte i studentrådet. Jeg er tillitsvalgt i klassen, og har å møte der. Til slutt på dagens program venter en 2-3 timers forelesning om biomekanikken ved løping. Helt frivillig, altså. Men han som skal forelese er så sabla flink, dessuten er jo emnet særdeles relevant for min del.

Det blir en lang og krevende dag. Men det jeg gruer meg mest til, er den hersens pizzaen som serveres på sr-møtet. Jeg må selvsagt ikke spise, men det er jo hyggelig å gjøre som alle andre. Være normal, ta i mot det som blir servert, benytte meg av et gratis måltid, osv. Dessuten blir det lite tid til å spise i forkant/etterkant.

Det blir ofte et voldsomt stress i forbindelse med et slikt (verdens-) problem. Skal jeg spise? Hvor mye? 2 stykker? 3? Hvor store vil stykkene være? Vil det være tykk bunn eller tynn? Vil det være et vegetar-alternativ med mer grønnsaker? Vil det bare være pizza med, Gud forby, salami eller pølse av noe slag? Hvor mye ost? Tenk om de bestiller med EKSTRA ost????

Jeg ler. Det er jo egentlig rimelig latterlig. En stakkars pizza, liksom. Ha!

Fader heller! Jeg skal spise to stykker, tre hvis de er små. Eller kanskje jeg skal spise akkurat det xx spiser? Godt å ha noe å tenke på gjennom dagen i allefall.

Egentlig er det også greit at jeg skal rett videre på forelesning etterpå. Slik at jeg ikke ender med å straffe meg selv på noe vis. Planen er god, nå gjelder det å gjennomføre med stil!

I går klarte jeg også å spise bra, uten oppkast eller annet tull. Trooor faktisk jeg spiste nok også, tenke seg til 🙂 Dessuten fikk jeg også gjennomført en god styrkeøkt sammen med A (samboer-kompis). Følte meg sliten store deler av dagen, bl.a etter samtale på dps og med studieveileder, men etter å ha slappet av på senga en god stund så kom det seg. Jepp, jeg klarte faktisk å slappe av på senga. Roe ned, lukke øynene litt, la kroppen hente seg inn.
Så da lot jeg meg friste av A. Heldigvis! Styrketrening gjør noe med hodet og kropp på andre måter enn løping.
I dag er jeg støl, noe som også er digg!

Søvnen er litt så som så for tiden, men jeg sov ikke så verst i natt. Det kommer godt med før en lang dag på skolen.

Jeg ser frem til å oppdatere bloggen igjen i kveld. Da skal jeg kunne fortelle at jeg ikke døde hverken hos fysioterapeuten, eller etter å ha spist pizza. Det blir fint.

Advertisements

2 thoughts on “Den jævla pizza’n

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s